Prepping

Vinterkjøring i uvær

Kjøreteknikk, utstyr og vurderinger når du må ut på glatte, snødekte veier.

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

Å kjøre trygt på snø og is handler mindre om utstyr og mer om teknikk og vurderinger: senk farten, øk avstanden, brems mykt – og vær villig til å snu eller la bilen stå. De fleste vinterulykker skjer fordi noen kjørte for fort etter forholdene. Her går vi gjennom kjøreteknikken som holder deg på veien i uvær, når du bør droppe turen, og hva du gjør hvis du likevel blir stående fast.

Vurder om turen er nødvendig

Den tryggeste vinterkjøringen er den du slipper å gjøre. Er det meldt oransje eller rødt nivå for snø, vind eller snøfokk på yr.no, eller er fjelloverganger stengt eller kolonnekjørt, bør du spørre om turen virkelig må tas nå. Sjekk alltid Statens vegvesens veimeldinger før du drar, både for stengte veier, kolonnekjøring og føremeldinger. Kan reisen vente noen timer til brøytebilen har vært ute og været har lagt seg, er det ofte den beste beslutningen. Denne artikkelen handler om selve kjøringen; hvilket utstyr som bør ligge i bilen gjennom vinteren, står i hva du bør ha i bilen, og selve uværsscenariet med isolasjon og skred i snøstorm, isolasjon og ras.

Fart: den viktigste innstillingen

På snø og is har dekkene langt mindre grep enn på bar asfalt, og bremselengden kan mangedobles. Fartsgrensen er en øvre grense for gode forhold – ikke en anbefaling for glatt vei. Kjør etter forholdene, ikke etter skiltet. En grei tommelfingerregel er at hvis du er i tvil om du kjører for fort, så gjør du det. På glatt vei skal alt skje mykt og i god tid: du gasser forsiktig, styrer rolig og bremser tidlig. Bråe bevegelser – hard gass, brå rattutslag eller kraftig brems – er det som løsner grepet og sender bilen på tverke.

Avstand: gi deg selv tid

Fordi bremselengden er mye lengre på vinterføre, må avstanden til bilen foran økes tilsvarende. På tørr vei brukes gjerne en tresekundersregel; på snø og is bør du minst doble den, til seks sekunder eller mer. God avstand gir deg tid til å reagere mykt i stedet for å måtte nødbremse, og en nødbrems på is er nettopp det som lett ender i skrens eller påkjørsel. Ekstra avstand er også verdifull i nedoverbakke, der bilen vil ta fart av seg selv, og i kø som kan stoppe brått.

Bremsing på glatt føre

Nesten alle nyere biler har blokkeringsfrie bremser (ABS) som hindrer at hjulene låser seg. På glatt vei gjelder likevel:

Får bilen skrens: slipp bremsen (og gassen), se dit du vil kjøre, og styr rolig samme vei som bakenden sklir. Overkorriger ikke – små, rolige rattutslag. Panikkbrems og brå ratting gjør en skrens verre.

Sikt, lys og andre trafikanter

Uvær handler ikke bare om grep, men også om sikt. Kraftig snøfokk kan gjøre at du nesten ikke ser veien, og da må farten ned ytterligere. Bruk nærlys – fjernlys reflekteres tilbake i snøfokk og blender deg selv. Hold frontrute, speil og lykter fri for snø og is før du kjører, og ha godt med spylervæske som tåler kulde. Husk at fotgjengere og syklister er nesten usynlige i mørketiden, og at brøytebiler og utrykningskjøretøy kan dukke opp brått. God margin til alt og alle er regelen.

Kolonnekjøring over fjellet

På utsatte fjelloverganger kan Statens vegvesen innføre kolonnekjøring, der en brøytebil leder bilene over i samlet flokk til faste tider. Da gjelder egne regler:

Er overgangen helt stengt, er det ingenting å diskutere: snu og finn ly, overnatting eller en annen rute. Å forsere en stengt bom er både ulovlig og livsfarlig, og setter redningsmannskaper i fare.

Å gi opp og snu i tide

Den vanskeligste, men ofte klokeste beslutningen er å snu eller la bilen stå. Blir føret verre enn du er trygg på, sikten forsvinner, eller du kjenner at bilen ikke har grep, er det ingen skam i å stoppe på et trygt sted og vente – eller å snu. Å komme fram en time senere, eller neste dag, er alltid bedre enn å havne i grøfta eller verre. Lytt til magefølelsen; den er ofte riktig på vinterføre.

Hvis du blir stående fast

Kjører du fast, stopper i en kolonne som ikke kommer videre, eller havner i en situasjon der du ikke kommer lenger, er hovedregelen enkel: bli i bilen. Bilen gir ly mot vær og vind, og er langt lettere å finne enn en person til fots i uvær og mørke.

Snø som dekker eksosrøret er en reell dødsfare når motoren går, fordi karbonmonoksid kan presses inn i kupeen. Grav røret fritt før du starter motoren, og la aldri motoren gå med alle vinduer lukket over lang tid.

Kommer du deg løs for egen maskin, hjelper en spade, litt strøsand eller grus, og eventuelt kjetting. Skal du derimot bevege deg videre uten bil – fordi den ikke lar seg flytte – gjelder egne råd om transport i en krise og terrengtransport der veien er stengt.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye bør jeg senke farten på snø og is?

Så mye at alt kan skje mykt: forsiktig gass, rolig styring og tidlig, jevn bremsing. Fartsgrensen gjelder gode forhold – på glatt vei kjører du etter føret, ikke etter skiltet. Er du i tvil om du kjører for fort, gjør du det sannsynligvis.

Hvor stor avstand bør jeg holde på vinterføre?

Minst det dobbelte av på bar vei. Der tørr asfalt gjerne krever tre sekunder til bilen foran, bør du holde seks sekunder eller mer på snø og is, siden bremselengden er mye lengre.

Hva gjør jeg hvis bilen begynner å skrense?

Slipp brems og gass, se dit du vil kjøre, og styr rolig samme vei som bakenden sklir – uten å overkorrigere. Panikkbrems og brå rattutslag gjør skrensen verre.

Bør jeg snu hvis føret blir for ille?

Ja. Å snu, vente eller la bilen stå er alltid bedre enn å risikere utforkjøring. Å komme fram senere er ingen skam; å havne i grøfta i uvær kan bli farlig.

Hva er det viktigste hvis jeg blir stående fast?

Bli i bilen, hold varmen med klær og pledd, kjør motoren bare i korte perioder og hold eksosrøret fritt for snø. Gjør bilen synlig og ring 112 om det blir farlig.

Kilder