Holde maten kald uten strøm

Av Tilfluktsrom.com-redaksjonen · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Sist oppdatert juli 2026

Når strømmen går, starter en klokke i kjøleskapet og fryseren. Men du har mer tid enn de fleste tror – og med noen enkle grep redder du som regel det meste. Hovedregelen er kort: hold døren lukket. Her får du vite hvor lenge maten faktisk holder, hvordan du bruker snø og kjøleelementer til å forlenge tiden, hva du bør spise eller tilberede først, og – viktigst – når maten må kastes av hensyn til mattryggheten. Denne artikkelen handler bare om selve maten i kjøl og frys. For helheten i et strømbrudd – lys, varme og kommunikasjon – se slik takler du langvarig strømbrudd.

Den viktigste regelen: hold døren lukket

Et lukket kjøleskap og en lukket fryser er godt isolert. Hver gang du åpner døren, slipper du ut kulde og forkorter tiden maten holder. Motstå derfor fristelsen til å sjekke innimellom. Bestem deg for hva du trenger før du åpner, ta det raskt ut, og lukk igjen. Jo fullere fryseren er, desto lenger holder den – frossen mat holder på kulden i hverandre. Er fryseren halvtom, kan du fylle tomrommet med flasker vann; de fryser og fungerer som kjøleelementer.

Tidene er veiledende og påvirkes av romtemperatur, hvor full enheten er og hvor godt den isolerer. Et termometer i kjøl og frys gir deg fasiten når strømmen kommer tilbake: da kan du lese av om maten har vært for varm for lenge.

Bruk kulden ute – snø og kjøleelementer

I Norge har vi ofte en gratis fryser rett utenfor døren om vinteren. Utnytt det, men gjør det trygt:

• Snø og kulde: er det minusgrader ute, kan mat oppbevares kaldt i en tett kasse på balkongen, i en kjølig bod eller garasje. Pass på at temperaturen ikke svinger for mye, og at dyr ikke slipper til.
• Kjøleelementer og is: ha alltid noen fryseelementer i fryseren. Ved strømbrudd flytter du dem opp i kjøleskapet, eller samler den viktigste kjølevaren i en kjølebag med elementer rundt.
• Frosne vannflasker: flasker du har frosset på forhånd, holder både fryser og kjøleskap kaldt lenger – og gir smeltevann å drikke etterpå.
• Snø som kjøling: en kasse eller kjølebag pakket med ren snø holder mat kald når fryseelementer er brukt opp. Ikke la maten ligge i smeltevann uten emballasje.

Prioriter: spis og tilbered det som tåler minst først

Når du vet at strømmen kan bli borte en stund, lønner det seg å bruke maten i riktig rekkefølge. Da kaster du minst:

1. Spis det ferskeste og mest ømfintlige først: åpnet melk, rester av tilberedt mat, fersk fisk og kjøtt, og retter som fort blir dårlige.
2. Flytt så over til det i fryseren som tåler minst: når fryseren begynner å tine, tilbered det som tilagt kan spises – kjøttdeig, fisk og ferdigretter som uansett ikke bør fryses på nytt.
3. Spar det holdbare til sist: hardost, smør, egg, syltetøy og hermetikk klarer seg lenge. Tørrvarer og hermetikk fra beredskapslageret trenger verken strøm eller kjøling.

Har du et kokeapparat eller annen måte å lage mat på uten strøm, kan du koke eller steke det som er i ferd med å tine – tilberedt mat holder gjerne litt lenger enn rå, og et varmt måltid gjør godt i en krise.

Kan tint mat fryses på nytt?

Dette er et vanlig spørsmål med et klart svar: mat som fortsatt har iskrystaller eller er kald som i kjøleskap (under ca. 4 °C), kan fryses på nytt. Kvaliteten blir gjerne dårligere, men det er trygt. Mat som har vært helt tint og ligget varmt, bør ikke fryses igjen – da må den enten tilberedes og spises med en gang, eller kastes. Rått kjøtt, kylling og fisk som har vært tint og varmt over tid er blant det du skal være strengest med.

Når må maten kastes?

Mattrygghet handler om å unngå bakterievekst som gjør deg syk. Bakterier trives i temperaturområdet mellom ca. 4 og 60 grader – «faresonen». Har kjøle- eller frysevarer stått i denne sonen for lenge, øker risikoen. Følg Mattilsynets prinsipper:

• Kast ømfintlig mat (kjøtt, fisk, fjærfe, egg, melk, tilberedte retter) som har vært over ca. 4 °C i mer enn noen timer.
• Stol ikke bare på lukt og utseende – farlige bakterier gir ikke alltid synlige tegn eller vond lukt.
• Hardost, smør, hel frukt og grønnsaker, syltetøy og de fleste krydder tåler mer og kan som regel beholdes.
• Er du i tvil, kast det. I en krise er du ekstra sårbar for magesyke, og helsehjelp kan være vanskeligere å få tak i.

Forbered deg før strømmen går

Litt forberedelse gjør at du redder mer neste gang strømmen forsvinner:

• Ha noen frosne vannflasker og fryseelementer liggende i fryseren fast.
• Skaff et enkelt kjøleskaps- og frysetermometer, så du kan lese av temperaturen.
• Hold fryseren rimelig full – den holder kulden bedre da.
• Ha en kjølebag klar til å samle de viktigste kjølevarene.
• Bygg opp et lager av mat som ikke trenger kjøling – se beredskapslager: mat og vann.

Med et lager av holdbar mat blir du langt mindre avhengig av hva som ligger i kjøl og frys. Da er innholdet i fryseren en bonus, ikke en nødvendighet.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge holder maten i fryseren uten strøm?

En full fryser holder maten frossen i om lag 48 timer hvis du holder døren lukket – rundt et døgn hvis den er halvfull. Mat som fortsatt har iskrystaller eller er kald under ca. 4 °C, er som regel trygg.

Kan jeg fryse ned igjen mat som har tint?

Ja, hvis maten fortsatt har iskrystaller eller er kald som i kjøleskap. Har den vært helt tint og ligget varmt, bør du enten tilberede og spise den med en gang eller kaste den – ikke fryse den på nytt.

Kan jeg oppbevare maten ute i snøen om vinteren?

Ja, ved minusgrader kan mat oppbevares kaldt i en tett kasse ute, i bod eller garasje. Bruk termometer, for sol og temperatursvingninger kan gi plussgrader, og pass på at dyr ikke slipper til.

Når må jeg kaste maten etter strømbrudd?

Kast ømfintlig mat som kjøtt, fisk, melk og tilberedte retter når den har vært over ca. 4 °C i mer enn noen timer. Stol ikke bare på lukt og utseende – er du i tvil, kast den, særlig i en krise der du er ekstra sårbar for magesyke.